Til rådmenn som driver bofellesskap
Rådmenn som snakker om drift av bofellesskap er diskriminerende med tvilsomt etisk gangsyn og langt lenger på jordet enn hva som lovlig er.
"Øvrig merforbruk er knyttet til ressurskrevende brukere, små uhensiktsmessige bofellesskap som er kostbare å drifte, samt at det gjenstår noe arbeid med å tilpasse driften av boliger i tidligere Klæbu kommune til tildelt budsjett i nye Trondheim kommune" skriver rådmannen i Trondheim i sak PS 0282/20. Nå er det ti år siden jeg sist leste sakspapirer fra Trondheim kommune. Lite har rådmannen lært på den tiden.
"Sosialtjenesteloven bygger på hovedprinsippet om at tjenestemottakeren disponerer en bolig og mottar tjenestene i eget hjem.Tjenestene skal knyttes til den enkelte person og ikke til boligen. Dette gjelder selv om tjenestemottaker har behov for døgn- kontinuerlige tjenester etter sosialtjenesteloven og uavhengig av årsak til tjenestebehovet", kan en lese fra rundskriv U-10/2002 Boligsosialt arbeid - bistand til å mestre boforhold, utgitt av tidligere kommunalminister Erna Solberg.
Hvorfor det er mer kostnadskrevende å gi en person den nødvendige bistanden i et lite enn i et stort bofellesskap, sier rådmannen ikke noe om. Men vi kjenner trikset. Stordriftsfordelen ligger i å samle mange og ikke gi individuelle tjenester. Man behandler beboerne i flokk og gir kollektive tjenester. Det er billigere å ikke gi tjenster enn å gi lovpålagte tjenester. Men mange vil nok mene at både rådmenn og offentlig myndighet bør holde seg godt innenfor lovverket.
Vi får håpe at politikerne i Trondheim gjør rådmannen oppmerksom på at man verken skal drifte innbyggere med utviklingshemning, deres private hjem eller andre innbyggeres private hjem. Det er viktig å skille mellom bygg og tjenester. Tjenestene skal knyttes til den enkelte.
Jens Petter Gitlesen
20 oktober 2020