Regjeringserklæringen

Regjeringserklæringen fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre inneholder langt flere punkter med relevans for mennesker med utviklingshemming enn fryktet, men færre punkter enn ønskelig. 

Mange politikkområder er irrelevante for NFU. Men på de relevante feltene er det mange gode punkter og noen mindre gode punkter i regjeringserklæringen. Regjeringen synes å vektlegge inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, bekjempe fattigdom og å opprettholde og sikre gode velferdsordninger.

Flere av punktene er nok ikke tiltenkt mennesker med utviklingshemming, men regjeringen vil ha problemer med å etablere en politikk som forsterker diskrimineringen. NFU er glade for at punktene står i regjeringserklæringen og vil arbeide for at tiltakene også skal omfatte mennesker med utviklingshemming. Punktene i under helse- og omsorgstjenester, bærer preg av at helse- og omsorgspolitikken først og fremst er et sykehuspolitikk, når det gjelder omsorgstjenester, dominerer eldreomsorgen. 

Digitalisering er en gjenganger på de fleste politikkområdene. Digitalisering kan bidra både til effektivisering og økt tilgjengelighet, men digitalisering kan også skape nye hindre for dem som ikke behersker digitale løsninger. 

Den kommende regjeringen vil fortsette kommunereformen og overføre makt fra sentrale myndigheter til kommunene. På mange områder vil en økning av kommunenes makt og ansvar kunne være positivt. Men skal kommunene styre et felt godt, så må styrerne kjenne feltet de skal styre. Politikken overfor mennesker med utviklingshemming er det få kommunepolitikere som kjenner til, nettopp derfor avdekkes uilovligheter i 70 til 90 prosent av tilsynene. Den kommende regjeringen vil arbeidet for at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal bli slik som hensikten med ordningen var ment å være. Når BPA ikke ble etter hensikten, så kommer det av at kommunene bestemmer for mye og staten bestemmer for lite på feltet. Tilsvarende er det på andre felt som gjelder få personer med spesielle behov. Regjeringserklæringen inneholder lite om hvilke felt som må underlegges sterkere statlig styring. 

NFU verdsetter at videreføring av Kaldheimutvalget er tatt inn i regjeringserklæringen. Like positv er ikke kapittelet om likestilling. Ingen av tiltakene er direkte rettet mot mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

Fra regjeringserklæringen finner en følgende saker med spesiell relevans for mennesker med utviklingshemming:

Overordnede målsetninger: Inkluderende arbeidsliv, gode velferdsordninger og redusere fattigdom

Tre av regjeringserkæringens overordnede punkter er av stor relevans for personer med utviklingshemming.

Høyre/Frp-regjeringen har tidligere varslet at de vil satse på å få flere med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet. NFU hadde nylig et langt møte med arbeids- og sosialminister Anikken Hauglie og vi har tro på at den kommende regjeringen vil jobbe for en opptrappingsplan for arbeidsmarkedstiltak overfor mennesker med utviklingshemming.

Ingen er mer avhengig av velferdsordninger enn personer med utviklingshemming. Vi får håpe at regjeringen holder fokus på dem som er avhengig av velferdsordninger gjennom hele livet.

Uførereformen medførte at mange med trygdeytelsen kom over inntektsgrensene som utløste egenandeler og over inntektsgrensene for rettshjelp og andre ordninger. Mange har mistet bostøtten og husleiene i kommunale bofellesskap har skutt i været. I Bode er husleien 11800 kroner per måned for leiligheter i nye bofellesskap. Da sitter en igjen med lite. Trygdeytelsen "Ung ufør" gir omtrent 16.000 kroner utbetalt per måned. Det finnes en del personer med utviklingshemming som har mindre igjen per måned enn normsatsene for sosialhjelp. Det finnes mange personer med utviklingshemming som har mindre igjen per måned enn livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning. 

1. Arbeid

• Videreføre og styrke effektive ordninger som lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter for å hjelpe flere inn i arbeidslivet
• Sørge for mindre sentral detaljstyring og gi NAV større ansvar for å sikre brukerne riktig tiltak til riktig tid.
• Øke arbeidsmarkedskompetansen og kompetansen om ungdommers utfordringer og
  muligheter hos NAV.
• Legge bedre til rette for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, blant annet gjennom å styrke funksjonsassistentordningen og traineeordninger i offentlig forvaltning.
• Styrke tilbudet om varig tilrettelagt arbeid (VTA).
• Forbedre tilgangen til hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne, slik at det blir lettere å delta i arbeid, utdanning og dagligliv.
• Inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet blant annet gjennom bedre tilrettelegging og mer bruk av personlige tilretteleggingsavtaler.
• Arbeide videre for et universelt utformet samfunn, og spesielt prioritere skoler og undervisningsbygg.
• Vurdere å utvide den nasjonale TT-ordningen.
• Vurdere Kaldheimutvalgets (NOU 2016:17 På lik linje) anbefalinger og ulike tiltak som kan forbedre levekårene for mennesker med psykisk utviklingshemming.
• Ta initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet.

• Sette mål om at minst 5 prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt
  funksjonsevne eller «hull i CVen».

2. Målrettet innsats mot fattigdom

• Legge til rette for at flere kan eie sin egen bolig, for eksempel ved i større grad å ta i bruk leie-for-eie-modellen i hele landet.Forsterke det boligsosiale arbeidet.
• Arbeide for at alle barn og unge får delta på fritids- og kulturaktiviteter.
• Styrke de frivillige rettshjelpsordningene

• Støtte frivillighetssentralenes arbeid med blant annet leksehjelp og støtte- og
  inkluderingstiltak for utsatte barn og unge, gjennom statlige støtteordninger og forsterking
  og forenkling av ordningen med kontingentstøtte.

3. Likestilling

De tre partiene synes å ha glemt at nedsatt funksjonsevne er et diskrimineringsgrunnlag. Nedsatt funksjonseven nevnes i avsnittets innledning, men ingen tiltak for å øke likestillingen av mennesker med nedsatt funksjonsevne nevnes i noen av avsnittets punkter.

4. Primærhelsetjenesten

• Sikre at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fungerer etter hensikten.

5. Omsorg for eldre og pleietrengende

• Bidra til at kommunen i større grad legger til rette for fritt brukervalg innen hjemmetjeneste og hjemmesykepleie.
• Gi tilskudd til netto tilvekst av plasser i sykehjem og omsorgsboliger.
• Sørge for bedre kunnskap om kvaliteten i omsorgstjenesten, både blant offentlige og private leverandører.
• Legge til rette for å utvide bruken av objektive kvalitetsindikatorer og målinger av brukertilfredshet i kommunene, og sikre åpenhet om denne kunnskapen.
• Utvide prøveordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester, både i tid og i antall kommuner.

6. Habilitering og rehabilitering

• Styrke og videreutvikle tilbudet om habilitering og rehabilitering i helsetjenesten, herunder hverdagsrehabilitering.
• Gradvis inkludere rehabilitering i godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg.
• Sette kommunene i stand til å ta et større ansvar for rehabiliteringstilbudet for de vanligste pasientgruppene.
• Utvikle og utprøve modeller for avlastning etter modell av rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
• Innarbeide rehabilitering i pakkeforløp der dette er en naturlig del av behandlingsforløpet.

7. Kommunal og modernisering

• Styrke det kommunale selvstyret og redusere statlig detaljstyring. Enkeltmenneskers rettigheter og rettssikkerhet skal ivaretas.
• Gjennomgå statlige virksomheter og direktorater med sikte på å overføre mer myndighet og flere oppgaver til relevant folkevalgt nivå.
• Gi kommunene et større ansvar der dette kan gi et bedre og mer helhetlig tilbud, blant annet når det gjelder barnevernstjenester.
• Videreføre kommunereformen gjennom insentiver og verktøy for gode lokale prosesser.
• Åpne for flere forsøk der kommuner og fylkeskommuner kan få overført oppgaver eller prøve ut nye arbeidsformer der dette kan gi bedre og mer samordnede tjenester.
• Gjennomgå og forenkle øremerkede ordninger, slik at det gis større handlingsrom for

  kommunene og mindre byråkrati i stat og kommune

8. Bolig og stedsutvikling

• Videreføre høye krav til universell utforming ved utbygging av boliger, infrastruktur og
  næringsområder.
• Sørge for en god bostøtteordning som er målrettet mot dem som trenger den mest.
• Sørge for at tiltaket "fra leie til eie" gir flere anledning til å eie sitt eget hjem.
• Sørge for at Husbanken har tilstrekkelige rammer til å dekke boligsosiale behov og har fleksible ordninger tilpasset den enkeltes og kommunenes behov.

9. En brukerorientert, moderne og effektiv offentlig forvaltning

• Forsterke innsatsen for klart språk i forvaltningens kommunikasjon med innbyggerne.
• Vurdere hvordan statlige publikumstjenester kan legges til kommunale servicekontor, for å bidra til en effektiv forvaltning og god tilgjengelighet.
• Sørge for bedre etterlevelse av regelverk om universell utforming av IKT-løsninger i offentlig sektor.

10. Arbeidsgiverpolitikk i staten

• Ha en inkluderingsdugnad for å bidra til at flere kommer i jobb, blant annet ved å øke antallet plasser for traineer med nedsatt funksjonsevne og sørge for at minst 5 prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller «hull i CVen».

11. Frivillighet og idrett

• Legge til rette for at funksjonshemmede får delta i frivillighet og idrett.

12. Tidlig innsats i skolen

• Utarbeide en plan for kompetanse og krav til inkludering på bakgrunn av arbeidet til ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging.
• Vurdere å innføre krav om at skolene på barnetrinnet skal ha tilstrekkelig tilgjengelige ressurser med faglig fordypning i spesialpedagogikk.
• Vurdere å opprette et videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk.
• Kartlegge bruken av andre yrkesgrupper enn lærere i spesialundervisningen, med sikte på at alle elever skal få nødvendig faglig tilrettelegging og oppfølging.

14. Yrkesfaglig opplæring

• Åpne for flere tilpassede utdanningsløp, som vekslingsmodeller, praksisbrev og lærerkandidatordningen.

15. Utviklingspolitikk

• Føre en samstemt politikk for utvikling der FNs bærekraftsmål legges til grunn og ulike initiativ i størst mulig grad trekker i samme retning, i tråd med Stortingets behandling av Meld.St. 24 (2016 – 2017) Felles ansvar for felles fremtid.
• Opprettholde høy kvalitet på den humanitær bistanden, og sikre at hjelp kommer til mennesker med størst behov og til glemte konflikter og katastrofer.
• Legge til rette for frivillig bistand gjennom humanitære organisasjoner.
• Fortsette arbeidet for å utvikle sivilsamfunn og godt styresett i utviklingsland.

Jens Petter Gitlesen