Kritisk til Høies svar til Hagebakken

Med bakgrunn blant annet i besøksforbudet som ble innført overfor hjemmene til mennesker med utviklingshemning, stilte stortingsrepresentant Tore Hagebakken Helse- og omsorgsminister Bent Høie spørsmålet: Har hjemmene til mennesker med utviklingshemning en tilstrekkelig klar status i lover, forskrifter og andre retningslinjer fra statlige myndigheter?
NFUs generalsekretær Hedvig Ekberg, reagerer på helse- og omsorgsministerens svar.

– Helse- og omsorgsminister Bent Høie forsterker tanken om at vi snakker om noe annet enn et hjem når han flere steder i sitt svar til Tore Hagebakken snakker om bo- og tjenestetilbud til utviklingshemmede. Han knytter de to tingene sammen slik at det fremstår som en enhet. Kobler en tjenester og bolig, så blir det institusjon. Mennesker med utviklingshemning skal kunne bo på lik linje med andre og de skal få tjenester i eget hjem, sier NFUs generalsekretær Hedvig Ekberg.

– Bent Høie sier at «Samtidig som det er viktig med en tydelig lovgiving, er det også helt sentralt å opprettholde handlingsrom slik at vi kan ivareta individuelle og situasjonelle ulikheter. Personer med utviklingshemming er en sammensatt gruppe med ulike utfordringer og behov for ulike tiltak for å få en god bosituasjon. Det er viktig at lovgivningen ikke er til hinder for det kommunale selvstyret, for fleksible og hensiktsmessige løsninger i det enkelte tilfellet, eller skaper dårlig rammer for utvikling av tjenestenes organisatoriske former». Vi kan ikke ha uklar lovgivning for å «opprettholde handlingsrom» eller for å ivareta det kommunale selvstyret. Vi trenger et klart lovverk for å etablere grensene for det kommunale selvstyret.

– Videre sier han klart og tydelig at fellesarealene i omsorgsboliger ikke regnes som den enkeltes hjem, men som en institusjonsdel «Det fremgår uttrykkelig at anbefalingen om å pålegge restriksjoner gjaldt helse- og omsorgsinstitusjoner, og fellesarealer i omsorgsboliger». Er omsorgsboliger en del private hjem, mens en annen del er institusjon, siden fellesarealene kan stenges ned? Kommunene tar betalt for fellesarealene. Er det lov å ta husleie for en institusjonsdel. Det er i alle fall ikke regulert i husleieloven. I denne delen av svaret, har ikke HOD sett helheten.

– Når Bent Høie sier at «enkelte kommuner hadde besøks- og portforbud», så underkommuniseres problemet. I følge Koronakommisjonens rapport, så var det ikke noen, men en tredjedel av kommunene som feiltolket hjemmene til mennesker med utviklingshemning som institusjoner. Besøksforbudet omfattet over 6000 personer med utviklingshemning. Det gjaldt ikke noen, men mange, avslutter Hedvig Ekberg.

Jens Petter Gitlesen