Forventer at regjeringen tar grep i boligpolitikken

– Saken om Udlabu omsorgssenter i Voss herad viser at det statlige regelverket er for svakt og kontrollen er fraværende. Gjennom hele etterkrigstiden har det vært en bred politisk enighet om at alle skal kunne få etablere seg i et trygt og godt hjem. For de fleste gruppene har en lykkes med denne politikken. Når det gjelder mennesker med utviklingshemning, ser en gjentatte ganger per år at hjemmene til mennesker med utviklingshemning betraktes som kommunale helseinstitusjoner, ser ut som helseinstitusjoner og utviklingshemmede flyttes uten hjemmel i husleieloven som om de skulle være pasienter, sier forbundsleder Tom Tvedt.

– Med nedleggelsen av institusjonsomsorgen og reformen for mennesker med utviklingshemning, var et bærende punkt at alle skulle kunne bo trygt og godt i det ordinære bomiljøet i boliger som ikke skilte seg ut fra den ordinære boligmassen. Boligene skulle ikke være institusjonspregede. Norges forpliktelser på feltet ble strammet inn da vi i 2013 ratifiserte FNs funksjonshemmedekonvensjon. Artikkel 19 sier klart og tydelig at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til selv å velge hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre. Ingen skal måtte bo i en spesiell boform.

– Voss herad er ikke den eneste kommunen som er på vidvanke. Lignende saker som med Udlabu på Voss dukker opp både titt og ofte og forteller om systemsvikt. Mens en i bygningsforskriftene kan lese side opp og side ned om kravet til ulike typer vegger, så er boligpolitikken overfor mennesker med utviklingshemning knapt regulert. Lovene er få og uklare. Forskrifter finnes knapt. Kontrollen er fraværende, hevder Tom Tvedt.

– Skal en unngå lignende tilfeller i fremtiden, så må regjeringen ta grep og etablere en tilstrekkelig regulering av feltet. Det har regjeringen maktet på de feltene som regjering prioriterer. Det er på høy tid at grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemning også gis prioritet, sier forbundslederen.

Jens Petter Gitlesen