Fra omsorgstjeneste til helsetjeneste

Meldingen «Nytte, ressurs og alvorlighet — Prioritering i helse- og omsorgstjenesten» viser at Helse- og omsorgsdepartementet er et sykehusdepartement. Vi skal være glade for at helsefokus står sterkt i Helse- og omsorgsdepartementet. Men det bør vekke bekymring når departementet ikke makter å ivareta sitt ansvar for de sosiale tjenestene, det som i dag kalles omsorgstjenester.

Vi fikk de sosiale tjenestene, dagens omsorgstjenester, med sosialtjenesteloven i 1991. Formålet var å bidra til at «den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre». Flest mulig skulle kunne ta del i dagliglivets gjøremål, selv om de var avhengig av bistand. En skulle kunne møte venner og kjæreste, komme seg til kirken, fotballtrening og annen fritidsaktivitet. Trengte en hjelp til å lage middag, så skulle en få slik bistand. Hadde sosialtjenesteloven av 1991 blitt skrevet i dag, så kunne en sammenfattet målsetningen med likestilling. Formålet med sosialtjenesteloven av 1991 stemte også overens med FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD), artikkel 19 som blant annet sier:

«Konvensjonspartene erkjenner at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter, og skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak for å legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne gjøre full bruk av denne rettighet, og bli fullt inkludert og delta i samfunnet,»

Meldingen «Nytte, ressurs og alvorlighet — Prioritering i helse- og omsorgstjenesten» nevner verken hvorfor vi fikk tjenestene eller CRPD. For Helse- og omsorgsdepartemente er helseperspektivet enerådende. Omsorgstjenestene er et vedheng, likestilling er ukjent og CRPD er en uting som ikke er referert et eneste sted i meldingen.

Prioriteringskriteriene er til forveksling like kriterinene som ble foreslått av Nordheimutvalget, men disse var tilpasset sykehusene. For omsorgstjenestene er prioriteringskriterene verre enn ubrukelige. I følge meldingen skal f.eks:

Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket kan øke pasientens livslengde og/eller livskvalitet gjennom å gi økt sannsynlighet for:

• overlevelse
• forbedring eller redusert tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon
• reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag

Når ansvarlig departement ignorer formålet med omsorgstjenestene, så må andre departement overta ansvaret.

Tom Tvedt